Vridning i 3D-print: slik sitter delen fast på platen

Vridning i 3D-print er når hjørnene på en del løfter seg fra platen mens den printes. Plasten krymper litt når den kjøles, og de øvre lagene drar i de nederste. Store, flate deler og materialer som ABS, ASA, PC og nylon er mest utsatt. Vi printer i lukket, oppvarmet kammer på en strukturert plate, og med runde hjørner, en brim eller en annen form kan du gjøre risikoen enda mindre.

Hvorfor vrir delen seg?

Plast smelter ved over 200 °C i dysen og stivner raskt når den legges ut. Når den kjøles videre ned, krymper den litt. Det første laget sitter fast på den varme platen, mens lagene over krymper og drar i det. Kraften samles i hjørnene og langs lange kanter, og blir den større enn festet mot platen, løfter hjørnet seg. Det kalles vridning, eller «warping» på engelsk.

Vridning skjer mest i starten av en lang utskrift, og den blir verre jo større forskjellen er mellom temperaturen i plasten og lufta rundt. Derfor er et lukket, varmt kammer det viktigste tiltaket for de mest utsatte materialene.

Hvilke materialer er mest utsatt?

Karbon- og glassfiber gjør plasten mer dimensjonsstabil, så PLA-CF, PETG-CF og PAHT-CF vrir seg mindre enn de samme materialene uten fiber. Les mer om materialene i guiden om typer filament.

Store flate deler

Jo større flaten er mot platen, desto lengre er kantene som kan løfte seg. En liten kloss på 2 × 2 cm vrir seg nesten aldri, mens en plate på 20 × 20 cm i ABS nesten alltid gjør det uten kammer. Også i PLA kan en stor, tynn og massiv plate – fra rundt 150 cm², som 15 × 10 cm – få hjørner som løfter seg en tidels millimeter eller mer.

Prisberegningen sier fra når en del har stor, flat bunn i et utsatt materiale. Da kan du velge et mer stabilt materiale, legge til brim eller endre formen litt, som beskrevet lenger ned.

Vedheft: når delen slipper platen

Vedheft er hvor godt det første laget sitter på platen. Sitter det for dårlig, kan hele delen løsne og flytte seg midt i utskriften. Det skjer oftest med deler som har liten fot, og med høye, smale deler som vaier når dysen treffer dem.

• Strukturert plate: vi printer på en tekstur-plate med PEI-belegg, som gir godt feste og en jevn, matt underside.
• Riktig temperatur: platen varmes til temperaturen materialet trenger, fra 35 °C for TPU til over 100 °C for PC og nylon.
• Ren plate: fett fra fingre gir dårlig feste. Platene rengjøres jevnlig.
• Lim: til nylon og noen andre tekniske materialer bruker vi lim på platen, slik produsenten anbefaler.

En del som er mer enn omtrent fem ganger så høy som foten er bred, bør få en bredere fot eller en brim. Se også designtipsene om første lag.

Platen betyr også noe: en glatt plate med ekstra feste holder små føtter bedre enn standardplaten. Forskjellene står i guiden om byggeplater.

Høye og smale deler

En del som er mye høyere enn foten er bred, vaier når dysen treffer den øverst, og kan til slutt rives løs fra platen. Tommelfingerregelen er at delen bør være høyst omtrent fem ganger så høy som foten er bred. Er den høyere, har du disse mulighetene:

• Legg delen ned hvis formen tillater det. Det gir også ofte en sterkere del.
• Gi den en bredere fot i modellen, eller en brim under utskriften.
• Print flere sammen, koblet med en tynn bro som brekkes av etterpå, så de støtter hverandre.

Brim: en kant som holder delen nede

En brim er en tynn kant, ett eller noen få lag høy, som printes rundt foten av delen. Den gir større flate mot platen og holder hjørnene nede. Vi brekker eller skjærer den av før sending.

• Brim brukes på høye, smale deler og på store flate deler i utsatte materialer.
• Sliceren legger på brim automatisk der den mener det trengs.
• Kanten der brimen satt, kan bli litt ru. Den kan pusses.

Form som ikke vrir seg

Ofte kan små endringer i modellen gjøre en stor forskjell:

• Runde hjørner: en radius på 3–5 mm i hjørnene fordeler kraften. Skarpe hjørner løfter seg først.
• Skråkant nederst: en liten skråkant på 0,5–1 mm langs bunnen skjuler et eventuelt lite løft og gir en penere kant.
• Ribber i stedet for massivt: en tykk, massiv plate krymper mye. En tynnere plate med ribber under er like stiv og vrir seg mindre.
• Del opp: en stor flat del kan deles i to og settes sammen etterpå.
• Riktig materiale: trenger delen ikke ABS eller ASA, er PETG et mer stabilt valg.

Eksempel: et skilt på 20 × 15 cm

Et skilt på 20 × 15 cm og 4 mm tykt har en flate mot platen på 300 cm². Til et skilt inne er PLA eller PETG HF et trygt valg: det vrir seg lite, og en liten radius i hjørnene holder dem nede. Skal skiltet stå ute i sol, trenger det ASA. Da printer vi i varmt kammer, og med 5 mm radius i hjørnene og eventuelt en brim blir skiltet flatt. Gjør du skiltet 3 mm tykt med ribber på baksiden i stedet for 6 mm massivt, blir det både lettere og stivere.

Hva sjekker prisberegningen?

Når du laster opp en fil på 3D-utskrift, ser printbarhetssjekken på hvor stor flaten mot platen er, og hvor høy delen er i forhold til foten. Er det fare for vridning eller for at delen slipper, får du et råd som lenker hit, og forslag som brim, en annen retning eller et annet materiale. Vi følger med på første lag i farmen, og en utskrift som feiler hos oss, printer vi på nytt.

Vanlige spørsmål om vridning og vedheft

Kan dere printe store flate deler i ABS?

Ja, i lukket, oppvarmet kammer. Svært store, tynne plater kan likevel få små løft i hjørnene, så runde hjørner og ribber anbefales.

Hvorfor er undersiden matt og mønstret?

Fordi vi printer på en strukturert plate. Den gir godt feste og en jevn, matt underside.

Hva er en brim?

En tynn kant rundt foten av delen som holder den nede under utskriften. Vi fjerner den før sending.

Blir delen målfast etter avkjøling?

Ja, krympingen skjer mens delen printes og kjøles. Til deler med stramme mål, se også reservedeler med 3D-print om klaring og testbiter.