Infill i 3D-print: fyllprosent, mønster og vegger

Infill er fyllet inne i en 3D-print: et glissent nett av plast mellom veggene. Fyllprosenten sier hvor mye av innsiden som er plast, og 15 % er et vanlig utgangspunkt. Mer infill gir en stivere og tyngre del som tar lengre tid å printe. Styrken sitter likevel mest i veggene, så til sterke deler øker vi ofte antall vegger før vi øker fyllet.

I prisberegningen vår kan du velge et hurtigvalg som Prototype eller Sterk, eller stille inn vegger, fyll og mønster selv under «Avansert». Her forklarer vi hva innstillingene gjør, med sporbaner og tider fra sliceren i printfarmen vår i Kristiansand.

Hva er infill i 3D-print?

En 3D-printer bygger delen lag for lag. I hvert lag legger den først veggene rundt kanten og fyller så innsiden med et mønster av spor. Øverst og nederst printer den noen helt tette lag, slik at delen blir glatt og lukket utenpå. Innsiden kan du ikke se, men den bestemmer mye av vekten, stivheten og tiden.

Hvorfor ikke printe alt massivt? Fordi det sjelden trengs. En boks på 80 × 80 × 40 mm i PLA veier 69 g med 15 % gyroid-fyll, men 319 g helt massiv. Den massive boksen bruker nesten fem ganger så mye plast, men blir ikke fem ganger så sterk, for det meste av belastningen tas uansett av skallet.

Fyllprosent: hvor mye infill trenger du?

Fyllprosenten forteller hvor tett sporene ligger. Figuren viser det samme laget i en boks med 5, 15, 25 og 40 % fyll, slik sliceren vår legger det.

Mer fyll betyr mer plast og lengre tid. Diagrammene viser samme boks på 80 × 80 × 40 mm med ulik fyllprosent:

Legg merke til 100 %: den massive boksen bruker mest plast, men blir ferdig før boksen med 40 % gyroid. Massivt fyll printes i rette, raske linjer, mens gyroid har buede spor som skriveren må ta roligere. Derfor lønner det seg sjelden å gå over 40–50 % gyroid – trenger delen mer, er massiv ofte like raskt.

Fem fyllmønstre – rutenett, gyroid, kubisk, bikube og lyn

Under «Avansert» i prisberegningen kan du velge mellom fem mønstre. Alle er vist med 15 % fyll i den samme boksen:

• Rutenett: rette spor i kryss. Raskt og stivt, og standard i de fleste profilene våre.
• Gyroid: bølgete flater som er like sterke i alle retninger. Et godt valg til bruksdeler og til myke materialer som TPU, men tar lengre tid.
• Kubisk: små terninger som står på hjørnet. Sterkt i alle retninger og nesten like raskt som rutenett.
• Bikube: sekskanter lag på lag. Stivt, men tregt og bruker mer plast.
• Lyn: tynne «greiner» som bare bærer toppflaten. Sparer mye tid og plast, men gir ingen styrke. Bare til figurer og pynt.

Tidene gjelder boksen på 80 × 80 × 40 mm i PLA. Rutenett og kubisk er like raske her, mens gyroid tar mer enn halvannen gang så lang tid. Er du i tvil, velg kubisk til bruksdeler og lyn til ting som bare skal stå og se pene ut.

Vegger, topp og bunn – ofte viktigere enn fyllet

Når en del bøyes, er det ytterkanten som tar mest av kraften. Derfor gir flere vegger oftest mer styrke per gram enn mer fyll. To vegger er 0,9 mm med 0,4 mm dyse, fem vegger er over 2 mm. Til kroker, braketter og deler med skruehull øker vi derfor veggene først.

• Vegger: 2 er standard, 3 til bruksdeler, 4–5 til deler som tar belastning. Skruehull og gjenger blir også sterkere med flere vegger.
• Topplag: 5 lag på 0,2 mm gir en glatt og tett topp. Blir toppen gropete, hjelper det med flere topplag eller mer fyll.
• Bunnlag: 3 lag er nok til de fleste deler. En del som skal være vanntett, bør få flere, og da bør du også lese guiden om 3D-print utendørs.

Retningen på platen betyr også mye: delen er sterkest når kreftene går langs lagene. Se designtipsene om orientering.

Infill og dysestørrelse

Fyllprosenten sier hvor mye plast det er inni, ikke hvor tykke sporene er. Med 0,8 mm dyse blir fyllsporene nesten dobbelt så tykke som med 0,4 mm, og hullene mellom dem nesten dobbelt så store: ved 15 % er det ca. 9,8 mm mellom sporene mot 5,4 mm. Toppen må da bygge bro over lengre avstander, så en stor dyse trenger tykkere topplag. Til gjengjeld blir veggene tykkere med samme antall vegger. Les mer i guiden om dyse til 3D-printer.

Infill i TPU: fyllet bestemmer hvor myk delen blir

I myke materialer som TPU styrer fyllet hvor mye delen gir etter når du trykker på den. Med 10–15 % gyroid og to vegger blir en TPU-del myk og fjærende, med 40–50 % og flere vegger blir den fast. Det samme materialet kan altså bli til både en myk støtdemper og en fast pakning. Les mer i guiden om TPU-filament.

Hurtigvalgene i prisberegningen

Hurtigvalgene setter materiale, kvalitet, vegger og fyll på en gang. Tallene er det vi bruker når vi printer til oss selv:

Under «Avansert» kan du velge 1–8 vegger, 0–100 % fyll i steg på 5 %, et av de fem mønstrene og 3–10 lag i topp og bunn. Prisen regnes ut på nytt på noen sekunder, så du ser hva endringen koster før du bestiller. Last opp filen på 3D-utskrift for å prøve.

Hvordan påvirker infill prisen?

Prisen bygger på maskintid og gram plast, og fyllet påvirker begge. Går du fra 15 til 25 % gyroid, tar boksen på 80 × 80 × 40 mm 78 % lengre tid å printe og bruker 40 % mer plast. For små deler betyr fyllet mindre, fordi veggene, toppen og bunnen utgjør mesteparten. Hele regnestykket står i guiden om hva 3D-utskrift koster.

Vanlige spørsmål om infill

Hvor mye infill trenger jeg?

15 % passer til de fleste deler. Velg 20–30 % til bruksdeler og 40 % eller mer når delen skal ta mye belastning. Figurer klarer seg ofte med 10 % eller lyn-fyll.

Er 100 % infill sterkest?

Massivt fyll gir den stiveste delen, men den blir tung og kan få indre spenninger i store deler. Fire eller fem vegger og 30–40 % fyll er ofte nesten like sterkt og mye lettere.

Hvilket infill-mønster er sterkest?

Gyroid og kubisk er sterke i alle retninger. Rutenett er stivt, men svakere på skrå. Lyn gir ingen styrke og brukes bare til figurer.

Blir delen vanntett med mye infill?

Ikke nødvendigvis. Det er veggene, toppen og bunnen som holder vannet ute. Til deler som skal holde vann, bør du øke antall vegger og bunnlag.

Kan jeg få en helt hul del?

Ja, med 0 % fyll under «Avansert». Toppen må da bygge bro over hele hullet, så det fungerer best på deler med liten eller skrå topp, for eksempel vaser og kopper.